Til nå har det å legge et batteri til et fornybaranlegg med regulert godtgjøring hatt en skjult kostnad: en del av de regulerte inntektene kunne gå tapt. Real Decreto 917/2025 fjerner denne straffen og plasserer energilagring innenfor kraftsystemets regler.
Teksten er kort, men den endrer bunnlinjen for mange sol- og vindkraftverk i drift. Vi oppsummerer hva den sier, fra når den gjelder og hva som fortsatt gjenstår å utvikle.
Hva RD 917/2025 er
RD 917/2025 (BOE-A-2025-20694) endrer Real Decreto 413/2014, forskriften som regulerer kraftproduksjon fra fornybar energi, kraftvarme og avfall og den tilhørende spesifikke godtgjøringsordningen. Målet er å tilpasse den til et system med mye fornybar energi, der energilagring ikke lenger er et eksperiment, men en nødvendig brikke.
Dekretet har fire mål:
- Innlemme energilagring i den spesifikke godtgjøringsordningen.
- Hindre at hybridanlegg med fornybar + batteri taper inntekter.
- Fastsette tekniske krav til styring og sanntidsmålinger.
- Anerkjenne energilagring som en prioritert og fleksibel teknologi.
De fire endringene som betyr noe
1. Energien som går til batteriet, gir også betalt
Artikkel 11 og 21 endres. Et hybridisert anlegg uten egenforbruk (for eksempel solkraft pluss batteri) får godtgjøring for all energien som den fornybare modulen produserer, selv om en del går til å lade batteriet i stedet for å mates inn i nettet.
I tillegg beregnes ekvivalente driftstimer ut fra energien som produseres på anleggets samleskinner. I praksis reduserer lagring dermed ikke lenger de medregnede timene, og heller ikke de regulerte inntektene.
2. Samme prioritet i lastfordelingen som ren fornybar
Vedlegg XV tar energilagring med i prioriteringsrekkefølgen for ikke-markedsbasert nedregulering. Fornybar med lagring får samme prioritet som ren fornybar, begrepet «ikke-regulerbar produksjon» forsvinner, og de hybride teknologiene som bidrar mest til systemets fleksibilitet og stabilitet, prioriteres.
Lagring trekker ikke lenger fra. Hybridanlegget får betalt for det det produserer, ikke bare for det det selger hver time.
3. Styring og sanntidsmålinger for store systemer
Artikkel 7.c) og tolvte tilleggsbestemmelse oppdateres. Energilagringsanlegg på mer enn 5 MW (0,5 MW i områdene utenfor fastlandet) må:
- være tilknyttet et kontrollsenter for produksjon og forbruk;
- sende sanntidsmålinger til systemoperatøren (Red Eléctrica).
I hybridanlegg må informasjonen leveres disaggregert: produksjonsmodulen for seg og lagringsmodulen for seg.
4. Godtgjøring for hybridisering av type 3
For hybridisering av type 3 (fornybar med lagring og uten egenforbruk) beregnes driftsgodtgjøringen (Ro) ut fra energien produsert på anleggets samleskinner, ikke bare den som selges i markedet. Timeberegningen og inntektsjusteringene straffer ikke lenger batteriet.
Viktige datoer
Endringene trådte ikke i kraft samtidig. Per september 2026 gjelder alle tre blokkene.
- Prioritet ved redispatchFørste måned etter ikrafttredelsen
- Godtgjøring og hybridiseringArt. 11 og 21, hybridisering av type 3
- Kontrollsentre og sanntidsmålingerBESS > 5 MW (0,5 MW utenfor fastlandet)
Før og etter
| Forhold | Før | Med RD 917/2025 |
|---|---|---|
| Driftsgodtgjøring (Ro) | Kun for energi solgt i markedet | Omfatter energien som sendes til batteriet (hybrider av type 3 uten egenforbruk) |
| Ekvivalente timer (art. 21) | Tok ikke hensyn til energilagring | Beregnes med energien på anleggets samleskinner |
| Prioritet ved redispatch (vedlegg XV) | Ingen prioritet for energilagring | Fornybar + BESS med samme prioritet som ren fornybar |
| Styring og sanntidsmålinger (art. 7 og 12. tilleggsbestemmelse) | Ingen spesifikk plikt | BESS over 5 MW tilknyttet et kontrollsenter og med sanntidsmålinger |
Det dekretet ikke løser
RD 917/2025 er et fremskritt, men dekker ikke alt. Det er lurt å ha dette klart før man begynner å regne.
- Ren energilagring har fortsatt ingen egen godtgjøring. Et frittstående batteri får verken Ro eller Ri. Inntektene kommer fortsatt fra markedet og i fremtiden fra mekanismer som kapasitetsbetaling eller auksjoner som måtte bli utformet.
- De tekniske detaljene kommer senere. Kommunikasjonsprotokoller og konkrete krav fra Red Eléctrica henvises til departementsforskrifter og driftsprosedyrer. Man må følge med på kommende publikasjoner fra MITECO og REE.
- Klassifiseringen av hybrider åpner dører. Definisjonen av hybridisering av type 3 klargjør hvordan energien skal avregnes, og kan gjøre konsesjonsbehandling og finansiering av slike prosjekter enklere.
Dekretet er i tråd med forordning (EU) 2019/943, direktiv (EU) 2018/2001 og PNIEC 2023–2030, som krever at barrierer for energilagring fjernes og at produksjon og lagring ikke forskjellsbehandles.
Hva det betyr for en utbygger
Den praktiske konsekvensen er direkte: et anlegg i drift kan legge til batterier uten å miste sin spesifikke godtgjøringsordning og samtidig beholde tillatelsene for nettilgang og tilknytning. Det gjør oppgradering raskere og gjør hybridisering til en forretningsbeslutning, ikke en regulatorisk.
Konsesjonsarbeidet krever fortsatt innsats. Avhengig av anleggets status er dette de vanlige punktene:
- Byggeklart anlegg (RTB): oppdatering av nettilgang og tilknytning, søknad om hybridisering, søknad om forbrukspunkt, forenklet DIA, garantier og lisenser.
- Anlegg i drift: det samme, pluss en gjennomgang av arealbruken. Hvis effekten også utvides, søkes det om dette sammen med hybridiseringen.
På den tekniske siden må systemet være klart for det dekretet krever: separat måling av produksjon og lagring, sanntidsmålinger og en anleggsstyring som kan følge settpunkter. I BK integrerer vi batteriet med vårt EMS og anleggskontrolleren (PPC) og klargjør kommunikasjonen mot det aktuelle kontrollsenteret.
Har du et anlegg i drift eller i RtB? Les hvorfor du bør hybridisere et solkraftverk i 2026 eller se hvordan vi jobber med PV + BESS-hybridisering.